Det nye napalm?

Lederartikkel for Balder nr 1 2009

Tor Kr. Knudsen, journalist

Man skulle kanskje tro at verden var kommet lenger når det gjelder human krigføring siden Vietnamkrigen. Med tanke på de omfattende reaksjonene som kom da verden fikk se bildene av napalmbrukens konsekvenser burde man kunne forvente at dagens krigførere tenker seg grundig om før de bruker lignende virkemidler.

Israel brukte under sin millitære offensiv mot Gaza rundt nyåret et stoff som kalles hvitt fosfor. Stoffet er kjemisk helt forskjellig frå napalm, men har urovekkende likhetstrekk når det gjelder skadevirkningenen. Både hvitt fosfor og napalm setter fyr på alt det berører: planter, byggninger, terrorister eller uskyldige barn, og flammen fra begge stoffene er veldig vanskelige å slukke. I motsetnig til napalm så kan ikke hvitt fosfor brenne under vann, men til gjengjeld vil hvitt fosfor som er midlertidig slukket under vann selvantenne med en gang det kommer i kontakt med luft.

Våpenet er opprinnelig laget for å røyklegge et område, men er ifølge internasjonal humaniær rett forbudt å bruke i tett bebyggede strøk. Til tross for at Gazastripen er et av verdens tettest befolkede områder og Gaza by er ett av de tettest befolkede områdene på Gaza, har Israel allikevel brukt hvitt fosfor I Gaza by. USA har tideligere brukt fosfor i Irak, blant annet i den tettbebygde byen Faluja i november 2004. Man kan spørre seg om Israel kan ha lagt seg på en linje hvor de synes det er greit å bruke hva det skulle være slags grusomme våpen, bare deres nære allierte USA har brukt dem først. Konsekvensene av bruken av de vil være små så lenge de har ryggdekkning av verdens eneste supermakt.

Skadene på Gaza

Store deler av Gaza er hardt rammet av krigen som nylig herjet området. Det ble brukt høyeksplosiver i tett bebygde strøk, noe som gjør at sivile blir svært utsatt. I følge FN har 1300 mennesker blitt drept på Gaza, blant dem 110 kvinner, 400 barn og et ukjent antall sivile menn. I tillegg er 5000 mennesker skadet, mange av dem med alvorlige men som vil vare livet ut. I tillegg til de menneskelige skadene har infrastrukturen på fått hard medfart. Offentlige bygg har blitt bombet, TV-stasjonen er ødelagt, strømnettet har fått store skader og over 1.500 hus er delvis eller fulstendig ødelagt. På toppen av det hele er landbruket som tradisjonelt har stått for hoveddelen av Palestinas eksport, blitt hardt rammet. På grunn av blokkader er innbyggerne i Gaza avhengige av all mat de kan produsere selv, så i tillegg til de alvorlige økonomiske konsekvensene av et sterkt haltende landbruk vil dette også gå ut over deres mulighet for egen overlevelse.

Hva skjer

Hva som kommer til å skje på Gaza i det nye året er mildt sagt uvisst. Israel har nettopp hatt et nytt regjeringsvalg og USA har fått ny president. Det er derfor vanskelig å vite om Gaza vil bli isolert fra omverdenen gjennom videre blokkader, og det står helt åpen rundt eventuelle nye militære offensiver fra Israelsk side. Angående gjennoppbygging er situasjonen også uviss, men palestinerne har sympati fra mange vestlige ledere og kan slik sett håpe på økonomisk støtte. Problemet er at land som gir økonomisk støtte til Gaza begynner å bli litt lei av å bruke penger på gjenoppbygning. Det som er helt sikkert er at vi vil ha noen interessante måneder foran oss med tanke på hvordan på USA og Israels sikkerhetspolitikk utvikler seg, både når det gjelder stategi og valg av våpentyper. Inntill dette gir utslag får palestinerne leve i uvisse, og vi med dem

Lederartikkel for Balder nr 1 2009

Tor Kr. Knudsen, journalist